Pressemelding: Innsamlingkontrollen advarer mot å gi penger til «Hjelp oss å hjelpe"

«Hjelp oss å hjelpe» og tilhørende underorganisasjoner har i flere år vært aktive innsamlere på Facebook. Med bakgrunn i utstrakt bruk av private kontoer i innsamlingsøyemed, samt sprikende praksis når det kommer til profesjonalisering og stadfestede vedtekter, fører Innsamlingskontrollen nå gruppene opp på «OBS-listen».  I praksis betyr dette at Innsamlingskontrollen advarer mot å gi penger til «Hjelp oss å hjelpe».

Generelt fremstår praksisen til «Hjelp oss å hjelpe» og underbrukene som svært sympatisk. Mye av innsamlingen er uproblematisk, der det er snakk om mat, klær, møbler, hvitevarer og lignende. Det er liten tvil om at dette er ildsjeler som bruker av egen fritid til å hjelpe mennesker i lokalsamfunnene. Det som Innsamlingskontrollen finner kritikkverdig er innsamling av penger gjennom bruk av private kontoer. I flere av gruppene oppfordres det til å vippse til privatnummer, som resulterer i at pengene kommer inn på hjelpernes private kontoer. - Varsellampene bør lyse når privatpersoner står bak innsamlingsaksjoner og innbetaling foretas til en privatkonto, sier Børre Hagen, daglig leder i Innsamlingskontrollen. Donasjoner utenom Vipps, bl.a. gjennom spleis.no, har også høyst sannsynlig endt opp på minst én privat konto. 

Innsamlingskontrollen har i lengre tid forsøkt å opprette dialog med organisasjonen uten særlig respons. Leder for hovedorganisasjonen, Cecilie Christin Tønnesen, uttalte til NRK i 2017 at «Alle hjelperne tar vare på kvitteringer og er ansvarlige for eget regnskap. Dette skal kunne vises frem på oppfordring og alle som gir har rett til å vite hvordan pengene er brukt». Innsamlingskontrollen henvendte seg sist til Tønnesen 7. mai i år og etterspurte regnskapene. Det ble lovet at forespørselen skulle videresendes til alle underbruk. Siden har ingenting skjedd. Det legges derfor til grunn at det enten er manglende vilje eller evne hos «Hjelp oss å hjelpe» til å legge frem regnskap og rutiner. - En syretest er om innsamler kan fremlegge et troverdig regnskap. Når man gjennom ideell virksomhet ber om allmenhetens tillit, er det helt grunnleggende at man fullt ut kan redegjøre for innsamlede beløp og bruken av midlene, sier Hagen.

Det er også viktig å sørge for veiledning og rutiner rundt innsamling, noe Innsamlingskontrollen har etterspurt, men heller ikke har fått informasjon om. Siden praksis og profesjonalitet er så ulik i de forskjellige «Hjelp oss å hjelpe»-gruppene, vil ikke navn og merkevare være en trygg paraply for giverne.