Givere har høye forventninger til hvor mye av donasjonen de gir skal gå til formålet. Det er i utgangspunktet bra, da dette stiller klare krav til organisasjonen. Samtidig kan forventningene bli for høye. Et klart eksempel er når man forlanger at det ikke skal brukes noe som helst på administrasjon.

Hva er administrasjon?
Innsamlingskontrollens definisjon på administrasjon er hentet fra regnskapsstandarden “God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner”. Administrasjon er “alle kostnader som ikke kan henføres andre steder”. Dette vil bla. annet inkludere regnskap, revisjon, planlegging, styring og evaluering av organisasjonens prosjekter. 

Effektiv pengebruk
Å bare måle “antall kroner brukt” på et formål kan være fristende. Men det er ikke noe mål i seg selv å bruke mest mulig penger på å oppnå det man vil. Det er heller ikke slik at disse pengene har den ønskede effekten, eller noen effekt i det hele tatt. Prosjekter må utredes i forkant og evalueres i etterkant. Disse vurderingene koster penger. Administrasjon sikrer en forsvarlig forvaltning og disponering av midlene. Det er dermed ikke et mål i seg selv at administrasjonskostnadene skal være lavest mulig. Administrasjon sørger for at pengene brukes på det de er tiltenkt.

Gamle myter
En påstand vi ofte møter er at “de store organisasjonene bruker 80-85 på administrasjon”. Vi har ikke klart å spore dette utsagnet direkte til et faktisk forhold. Innsamlingsbransjen har fra tid til annen blitt kritisert i media, både med rette og uten. I sistnevnte tilfeller er det gjerne basert på misoppfatninger rundt faktiske forhold og hendelser, og ulike begrepsdefinisjoner. Berettiget kritikk av innsamling er på sin plass. Men kritikken mot administrasjon virker i de fleste tilfeller både ubegrunnet og uberettiget. Det er ikke noen tvil om at for høye administrasjonskostnader kan forekomme, men dette er ikke tilfellet for noen av Innsamlingskontrollens godkjente organisasjoner.

Givere ønsker seg “egentlig” noe administrasjon
Givere oppgir konsekvent to ønsker i undersøkelser: Mindre penger til administrasjon og mer kontroll på hvordan pengene brukes. Nå er det engang slik at administrasjon er det som sikrer god kontroll. Feil oppfatning av administrasjon kan i ytterste konsekvens gjøre at organisasjoner ikke iverksetter strenge nok kontrolltiltak i frykt for at giverne ikke vil godta høyere administrasjonsprosent.

Administrasjon er ikke et nødvendig onde, det er rett og slett tvingende nødvendig for god drift. Hva som er “korrekt” administrasjonsprosent krever både kvalitativ og kvantitativ analyse av organisasjonen. Dette gjør Innsamlingskontrollen hvert år i gjennomgang av våre godkjente organisasjoners regnskap og rapporter. For regnskapsåret 2018 var gjennomsnittlig administrasjonsprosent på 2.9%.

Kritikere av administrasjon (og givere generelt) bør spørre seg selv: Vil jeg gi til en organisasjon som ikke driver med noen som helst form for planlegging og evaluering av sine prosjekter?